Author: Halle Jørn Hanssen, Ny Tid / ForUM
Date: January 19, 2007
Source: ForUM http://www.forumfor.no/?id=1949&PHPSESSID=4596509369b7803d1932b016c752f343

---

Verdens sosiale forum samles for første gang i Afrika i tidsrommet 20. til 25. januar. Det er sjuende gangen forumet samles til stormøte, denne gang i Kenyas hovedstad Nairobi.

Det begynte i den brasilianske byen Porto Alegre i slutten av januar 2001. De som sto bak tiltaket var dels Attac, flere latinamerikanske folkelige organisasjoner, og sist, men ikke minst bystyret i Porto Alegre. Der hadde Det brasilianske arbeiderpartiet flertallet. Da som nå satt Brasils president de Silva som leder.

Til møtene i januar 2001 ventet man omtrent 4000 deltakere, men det kom cirka 12.000. Det var nyliberalismen, den globale kapitalismens umenneskelige ansikt med stadig mer ulikhet sosialt og økonomisk i alle land i verden og et hardere og mer utbyttende arbeidsliv som var noen av de negative politiske drivkreftene bak Verdens sosiale forum.

Massedettakelse. Et viktig hjelpemiddel var informasjons- og kommunikasjonsteknologien. På det politiske plan har verdensforumet stadig mer gitt innhold til bevegelsens eget slagord, en annen og bedre verden er mulig.

I 2002 samlet man seg på nytt til stormøte i Porto Alegre. Den gang ventet arrangørene omtrent 20.000 deltakere, men det kom om lag 60.000. Det var deltakere fra 123 land. Det ble avholdt rundt 650 arbeidsmøter, og det var 27 store foredrag i løpet av fem døgn som var preget av intens politisk, kulturell og sosial aktivitet.

Det ble et tredje møte i Porto Alegre i januar 2003. Denne gangen planla man for 60.000 deltakere, men det kom nærmere 100.000.

Så ble det en pause for Porto Alegre. Beslutningen på verdensforumet i 2003 var at det neste forum skulle finne sted i den indiske storbyen Mumbai. Her planla man for om lag 75.000 mennesker, men det kom om lag 100.000. Under de mange hundre arbeidsmøtene som fant sted i Mumbai kom det for første gang fram til dels ganske sterke politiske motsetninger mellom det store flertallet på den ene side, som satte pris på det politiske mangfoldet som verdensforumet er et uttrykk for, og en mer militant venstregruppering som så på hovedaktivitetene som et slags politisk karneval, og at det hele var spilt politisk møye og tid.

Verdensomspennende. Men tradisjonen holdt seg. I januar 2005 var man tilbake i Porto Alegre. I mellomtiden hadde det vært kommunevalg i Brasil, og Det brasilianske arbeiderparti, med sine politiske eksperimenter for en mer direkte folkelig styring av politikken i byen, var valgets taper. Et nytt og politisk mer moderat flertall hadde nå makten i bystyret.

Men de nye makthavere tok med glede imot et nytt sosialt verdensforum i byen. Denne gang hadde man planlagt for en deltakelse på godt over 100.000, men både arrangører og byens myndigheter var en smule sjokkert da de så alle som kom. Man registrerte til slutt 155.000 deltakere. Deltakelsen var mer mangfoldig enn før. Samtidig var den latin-amerikanske deltakelsen større enn noen gang.

I fjor spredte forumet seg ut over ulike verdensdeler. Det ble holdt kontinentale fora i Caracas i Venezuela, I Bamako i Mali, i Karachi i Pakistan og i Aten for Europa.

Nå i år er det så Nairobi og Kenya som hilser nye titusener av deltakere velkommen til et åpningsarrangement 20. januar og deretter til hundrevis av politiske aktiviteter som i fem døgn kommer til å sette den kenyanske hovedstaden på ende.
Politisk er det noen vesentlige forskjeller mellom Porto Alegre og Nairobi. I Porto Alegre var det ved alle arrangementer et bystyrevertskap - som politisk har sett med velvilje på at verdensforumet fant sted.

I nasjonal brasiliansk sammenheng har Det brasilianske arbeiderparti med de Silva som partileder sett sin egen leder i løpet av perioden med verdensforumet bli både valgt og gjenvalgt som landets president. Jeg tror de har rett som hevder at Verdens sosiale forum i Porto Alegre både har vært en sterk stimulans for mangfoldet i det politisk, radikale sivile samfunn i Brasil og har bidratt til at de Silva nå er landets president. Det samme gjelder for venstrevinden som vedvarende feier over Latin-Amerika.

I Kenya er det ikke slik. Nairobi har et slags politisk administrasjonsstyre som står den liberal-konservative regjeringen til president Mwai Kibaki nært. Jeg kan ikke tenke meg at verken bystyret i Nairobi eller den kenyanske regjeringen er særlig begeistret for at det kommer titusener av politiske radikalere til landet som i et samspill med tusener av deltakere fra Kenya, og sikkert mer enn 10.000 andre afrikanere, ikke bare skal diskutere globa-lisering og kapitalisme i den store globale sammenhengen, men også meget kritisk vil se på politikk, maktmisbruk, økende ulikhet og dermed økende fattigdom for de mange i nesten alle afrikanske stater, også Kenya.

Revolusjonære tendenser. Jeg er samtidig sikker på at Verdens sosiale forum nå for første gang i Afrika både vil være veldig bra for politikkutvikling og for utviklingen av det sivile samfunn både i Kenya og i hele Afrika.

Jeg verken venter eller tror på noen Nairobi-erklæring om hvordan verden helhetlig bør styres. Det er helt sikkert noen tusen deltakere i Nairobi, som denne gang som ved de siste par verdensmøter, vil prøve å tvinge fram noen revolusjonære tekster der man med store ord foreskriver løsningen på verdens problemer. De vil tape denne gangen som de har gjort tidligere.
Etter min mening ligger styrken i Verdens sosiale forum i det store politiske mangfold som disse verdensmøtene er og at så mange mennesker fra en meget forskjellig verden kan møtes til politiske og kulturelle temaer som interesserer så mange. Verdensforumet gir den enkelte opplevelsen av en verden som i vår tid preges av politiske prioriteringer og handlingslinjer som truer vår felles framtid. Det som det gjelder, globalt så vel som lokalt, er å finne politiske veier som kan lede oss mot en verden som blir annerledes og bedre og som dermed trygger vår felles framtid.

Jeg er samtidig sikker på at krigen i Irak og USAs medvirkning i Somalia, vil få stor og kritisk oppmerksomhet under møtene i Nairobi.

Jeg håper at deltakerne i verdensforumet vil prøve seg på noen av de nye problemstillingene som kommer av at den politiske makt på mange måter er i ferd med å flytte fra nord til sør. Landene utenfor OECD produserer i dag mer enn det man gjør innenfor OECD-området. Cirka 70 prosent av alle valutareserver i verden er nå i landene utenfor OECD-området. Den samme gruppen utenfor OECD har nå hånd om mer enn 50 prosent av verdenshandelen og bruker mer enn 50 prosent av verdens energi til enhver tid. Kina, fulgt av land som India, Brasil og i Afrika, Sør-Afrika og Nigeria, er de store endringsagentene i verden i var tid. Jeg tror dette er bra for oss alle, og jeg håper at verdensforumet i Nairobi drister seg til å gå løs på noen av disse nye problemstillingene.