Author: Morten Eriksen, ForUM
Date: January 30, 2007
Source: ForUM http://www.forumfor.no/?id=1976&PHPSESSID=4596509369b7803d1932b016c752f343

---

- Vi har aldri hatt mer inspirerende lærere, og vi ble virkelig «empowered». Før hadde vi kun en teoretisk tilnærming til det å plante skog og drive lokalt arbeid, nå har vi prøvd det ut i praksis. Og vi har lykkes med det, sa Carol Wanjiku på et seminar under World Social Forum.

Hun var en av flere deltakere på det første kurset på Wangari Maathai Wmpoerment Centre, og deltok under seminaret. Nå er hun ansatt i Green Belt Movement og driver grasrotarbeid i Central Province med replanting og mobilisering av lokale grupper.

Omlag førti interesserte deltok på seminaret under WSF som handlet om å dele erfaringer om arbeid med uformell utdanning og trening for voksne. Deltakere fra både Afrika og Asia hadde funnet veien, og flere la vekt på prinsippene om deltakende metode, dialog og praksis. I utdanningssystemer som bare verdsetter teorietisk og fomell utdanning blir man lite i stand til å møte «real life» utfordringer. Gjennom uformell, deltakende og dialogbasert undervisning får deltakerne et helt annet ansvar for egen læring, og de får en trening som er relevant for framtidig liv og faktiske livsoppgaver.
En av deltakerne pekte på behovet for å utfordre tradisjonelle bindinger til kjønnsrollemønstre og en negativ respekt for familieautoriteten, dvs eldste mann i familien. Hun arbeidet med opplæring av buddhistiske kvinner, og hadde erfaring for hvor vanskelig det er å hevde seg som kvinne i et sterkt mannsdominert mijlø. Undervisning som tok den enkelte på alvor, stimulerte kritisk tenkning og dialog og ga deltakerne mot til å stille spørsmål mente hun var nødvendig for å gi kvinner større råderett overseg selv og eget liv.

Hva er «Empowerment»?
Da dette begrepet ble diskutert var det mer fokus på egen utvikling og utvikling av lokalsamfunn, stolthet og kjennskap til egen kultur, enn på tilførsel av penger og eksterne hjelpetiltak.
- «Empowerment» er å kjenne seg selv, det er mot til å være seg selv og det er muligheten til å bruke egne ressurser for å møte sine behov, sa flere av deltakerne under seminaret. Dersom det skal skapes utvikling må mennesker få håp og tro på at det nytter, og gjenoppdage de ressursene man selv har. Det må skje et brudd med den avhengighetstenkning som motiverer mye bistand, både på giver og mottakersiden. Mennesker må lære å ta ansvar for egen utvikling.
Undervisning med dette for øye må sette mennesket, dialogen og møtet mellom mennesker i sentrum. Og det må skape en stolthet og trygghet i egen tradisjon og kultur, ble det hvedet.

Miljø, kultur og tradisjon
- Kulturens og tradisjonens betydning er ikke tatt på alvor i mye «Capacity building» og velmente prosjekter blant landsbybefolkningen, mente Dr Peter Wasamba fra Universitetet i Nairobi. Han deltok på et todagers seminar etter WSF, et seminar som også hadde «Utdanning for Empowerment som tema». Han representerer Kenya Oral Litterature Assosiation, som samler inn muntlige overleveringer på landsbygda, ikke ulikt våre egne Asbjørnsen og Moe. Han understreket behovet for at arbeid med miljø må gjøres i nær forståelse med lokalbefolkningen – og ved bruk av deres egne fortellinger, myter og sagn. Han hadde eksempler på hvor dårlig velmente tiltak fungerer når de blir introdusert utenfra, uten nødvendig kjennskap til kultur og levesett.
- Vi må gjenopdage vår afrikanske kultur, og få et helt annet og levende forhold til vår egen bakgrunn, våre språk, levemåter og væremåter. Kenyas mange dialekter er ikke et problem, men en rik ressurs. Problemet er at vi ikke har lært å sette pris på og respektere det kulturelle mangfoldet. Vi trenger institusjoner som kan arbeide med miljø- og utvikling basert på kunnskap om og bruk av vår egen kultur, hevdet kunstner og forfatter Bantu Mauwra, som deltok på samme seminaret. Han underviste på første kurs på Wangari Maathai Empowerment Centre, og har sterke og klare synspunkt på «Empowerment» og det vi kan kalle «folkelig opplysning».

Fremmedgjøring og apati
- Vi er fremmedgjort overfor våre egne røtter, og er apatiske til den situasjonen vi er i. Vi har fått kolonimaktens formelle utdanningssystem tredd ned over oss, og har kastet vekk våre egne tradisjonelle undervisning. Det var undervisning i Afrika før vi ble kolonisert, formell og uformell, men den var ikke avhengig av klasserom, pulter og tavle. Det var muntlig overlevering, «det levende ord», en helhetlig tilnærming til mennesket og til livet, hvor vår viktigste kunnskap om samfunn, natur og helse ble gitt videre i en «levende vekselvirkning» mellom ung og gammel, mellom teori og praksis. Den uformelle undervisningen fant sted i form av livslang læring, den formelle var og er knyttet til overgangsriter og initiasjon, spesielt i overgangen fra barn til voksen. I dag kjenner vi ikke de helt elementære opprinnelige mat- og medisinplanter, selv afrikanere tror at mais er en tradisjonell afrikansk plante. Men den er dårlig tilpasset vårt klima, trenger mye vann og gir lite næring.
- Vi må gjenoppdage våre egne verdier, tradisjoner og samværsmåter, og bruke pedagogiske metoder som vi har erfaring med.
Og da er det mye man finner igjen hos både Freire og Grundtvig.

Interesse fra Kenyanske myndigheter
- Dette er svært spennende, relevant og ikke minst aktuelt for oss. Vi er nettopp nå i ferd med å revidere læreplaner for våre yrkesskoler, og da er en dialogorientert pedagigikk, med vekt på myndiggjøring, selvstendiggjøring og entrepreneurskap veldig interessant fra oss, sa senior rådgiver Lydia Mbwiria fra Ministry of Youth Affairs. Departementet hadde to av drøyt tyve deltakere på todagers seminater etter World Social Forum.
- Vi vil gjerne vite mer om hva skandinaviske folkehøgskoler har betydd, og hvordan skolene har kombinert direkte matnyttig og yrkesorientert utdanning med personlig utvikling, entreprenørskap, kreative fag og kultur, sa hun. Hun håper på en videre dialog hvor man kanskje kan begynne et pilotprosjekt med en eller noen få såkalte «Youth Polytecnics». Dette kommer samtidig som kenyanske myndigheter har satt av mer midler til å ruste opp disse skolene.