Author: Jørgen Magdahl, FIVAS
Date: February 1, 2007
Source: ForUM http://www.forumfor.no/?id=1982&PHPSESSID=4596509369b7803d1932b016c752f343

---

Vi møtte på Kennedy Odede under en presentasjon om retten til vann. Odede, som later til å være i starten av 20-årene, er fra slummen Kibera i Nairobi – beklageligvis Afrikas største. Han trer frem for å gi et bilde av hvordan bosetterne i slummen strever for det livsnødvendige vannet.

Røsten til Odede er spe, og kan ikke måle seg med stemmen til dem som snakker på vegne av organisasjonene, også bokstavelig. Dette er heller ikke et sted med rom for lydanlegg eller power-point presentasjon. Vi, som er Forumdeltagere, hører likevel Odede godt. Alle spisser ørene og vil høre - ”stakkaren er jo to tross alt fra slummen”, tenker tilhørerne. Men det fortoner seg ikke kun som en slumsafari i Kenya. Odedes røst bærer nemmelig også fram fordi budskapet er krystallkart rent politisk.

- Vi har noen vannkraner, men prisene våre er mye høyere enn i de rike delene av byen. De fleste som bor i Kibera er drevet til å bruke opp til en tredjedel av alle sine penger på vann. 60% av befolkningen i Nairobi lever i ulike slummer, på under en dollar dagen.

I en helt annen verden
En halvtime tidligere passerer vi fem selgere som holder fram flaske etter flaske med vann. De konkurrer om oss og verst går det utover meg. Vi er på veg til teltet for å høre på Odede. Det er enda en varm dag og jeg blar opp en hvilken som helst seddel. Men den er tydeligvis verdt mye for vannselgeren, han setter fram store øyne og har knapt nok veksel. Ja, det ante meg at han hadde lommene fulle, tenker selgeren og mener at jeg trenger ei flaske til. Han sier en pris, men det kan være det samme – varmen tar knekken på meg. Betalingsviljen er det ikke noe å si på.

Et sosialt Forum?
I samme øyeblikk har ikke Kiberaslummen råd, men må ta seg råd til å kjøpe vann. Det er betalingsvilje eller rettere sagt betalingstvang, men ikke betalingsmulighet. Vannet er livsnødvendig og høye priser går utøver andre viktige utgifter som helse, skole, ernæring osv. Odede og andre fra slummen har heller ikke nok penger til vannet inne på Forumet. Flaskevannet er dyrt i seg selv og i tilegg driver Forumet opp prisene. Det tydeliggjør såkalt absolutt fattigdom, som vil si å leve på under en dollar dagen. Hensikten her har også vært å klargjøre et annet aspekt ved fattigdom, det relative. Det er følelsen av å være fattig som framkommer ved sammenligning av egne muligheter sett i forhold handlingsrommet mer velstående innehar. Det fortoner seg som eksklusjon og går ofte på verdigheten løs.

Punktum for WSF
Avslutningskonserten, talerne, slagordene og bongatrommene har stilnet. Det er tid for å oppsummere. Odede er igjen tilbake i slummen uten råd til drøye vannpriser - som likevel er mer overkommelige enn de inne på Forumet. Prisene der er av en annen verden, en verden som ikke er mulig for Odede og naboene i Kibera. I klartekst står en reel sosialpolitikk mot markedsprinsipper. Vann som økonomisk gode står mot vann som fellesgode. Det er skillelinjer Forumet i år landet ned på feil side av.